Syke foreldre..

Fredagkveld kl.23.45 fikk jeg en sms fra Kristian som er på jobb. Han sa at han kjente seg litt kvalm/mår illa. Jeg skrev tilbake at han får ta en cola og at jeg håpte at han ikke blir syk. La meg så ned for og sove uten og tenke så mye mer på det... 02.30, jeg våknet og kjente at fy f*** jeg kjenner meg ikke bra. Jeg lå i sengen en god stund i håp om at det skulle gå over.. 02.49, jeg gikk opp av sengen og inn på toaletten, tar fingeren i halsen og dermed så startet det som skulle bli en av maaange turer inn på toaletten for og spy. Litt senere kom Kristian hjem og var i like dårlig form som meg. IKKE GÖY!!!!! To ganger i löpet av natten ville Markus ha pupp så jeg måtte amme han. Begge gangene lå jeg og kjente at jeg måtte spy, men jeg kunne ikke bare legge han ned for da kom han til og våkne og bli grinig. Til slutt var det bare og legge han forsiktig ned og håpe på at jeg skulle klare hele veien til do (jeg klarte det).
Så lördagen var som dere forstår ingen bra dag. Både jeg og Kristian var i kjempedårlig form, men gjorde alikevel det vi kunne for at Markus skulle ha det så bra som mulig. Vi var nok ikke de mest underholdene foreldrene, men han klaget heldigvis ikke. Jeg er så glad for at han synes det er ok og sitte alene på gulvet og leke.
Jeg er fortsatt ikke helt hundre. Jeg går med en klump i magen og det kjennes nesten ut som om jeg skal spy. Heldigvis har jeg ikke spydd på to dögn og jeg kan fise uten og väre urolig (!) ;) Det ser ut til at Markus har klart seg uten og bli syk, det er det jeg har värt med urolig for, Stakkars liten, han skal ikke behöve og bli syk synes jeg. Jeg tror at mye av grunnen til at han har klart seg er at jeg ammer. Ja, der sa jeg det: Jeg tror amming er mye bedre enn og gi dem morsmelkserstattning!!(men jeg dömmer ingen).

Markus klapper og er fornöyd :)