Hei! Jeg heter Mona

Og jeg er offisielt blitt kjedelig/tråkig. Vi hadde det så bra i Oslo. Det var deilig å ha en dag sammen <3 MEN på kvelden ville alle andre feste så vi ble jo så klart med på det. Jeg hadde egentlig ikke lyst, men ville ikke ødelegge/förstöra for de andre. Førfesten gikk ok. Men da vi kom ut tenkte jeg bare: jeg vil hjem, Gud så kjedelig/tråkigt dette er, åh tenk at de stenger sååå sent her, kan ikke tiden bare gå litt fortere. Da de andre snakket om nattmat, ville jeg bare døøøø. Jeg ville jo hjem å sove! For dere som ikke kjenner partyMona kan jeg jo si at jeg normalt tenker: Jeg vil absolutt IKKE hjem, faan hvor kult dette er, åh, så dumt at de stenger alt for tidlig, kan ikke tiden bare stoppe opp litt. Når det stenger ute rekker/hinner ikke noen nevne nattmat før meg, jeg pleier å snakke om det allerede på førfesten siden det er noe av det beste jeg vet. Jeg er som Pål ville ha kalt det: en skikkelig partbreaker who wants to go home. Jeg må nevne det at ingen på festen merket at jeg tenkte alt dette. Jeg ville jo ikke ødelegge for dem. Så jeg danset og smilte samtidig som jeg tenkte maaange trøtte tanker inne i hodet mitt. Klokka 04.30 var vi endelig hjemme igjen. Jeg var den første til å sovne, samtidig som jeg hadde et smil rundt munnen og tenkte: Endelig!!! Vi er hjemme igjen og jeg kan soooovw. Jeg vet det sikkert er flere av dere som tenker at jeg kan skylde meg selv siden jeg ble med ut og det har dere helt rett i ;)