Lucia

I går var det Lucia i barnehagen. De skulle ha det på ettermiddagen så det var mørkt og koselig ute. Alle barne kom gående i hvite klær og med lys i hånda. Alle barna utenom ett.. 

Jeg vet ikke om dere kjenner igjen den lille gutten som går bakerst. Jeg kan si såpass som at det står veldig mye om han i denne bloggen..

Markus nektet og kle på seg Luciaklær og han ville ikke være med å synge. Han stod samme med resten av barna og så ikke spesielt glad ut. Helt til det dukket opp to helikopter. Mens de andre barna sang så pent hørte vi Markus rope: 

"Mamma, mamma, mamma, se det er TO hellikopter!!" Samtidig som han pekte (med hele hånda som han har lært av pappa) opp i luften. Han ropte et par ganger til om helikopteret før sangen var ferdig. Da de andre barna sang enda en sang kunne man igjen høre Markus: 

"Mamma, mamma, mamma, mamma". Jeg forsøkte å smile og vinke for å få han til og forstå at jeg hører han, uten å ta oppmerksomheten fra de som sang..

"Mamma, jeg går bort her jeg", roper Markus for å overdøve de som synger. Jeg tar tommelen opp og sier forsiktig at det går bra. Lille gutten min gikk så bort fra koret og tok sklia/rutschkanan ned. Han driter rett og slett i Lucia!