Dårlig dag

I går følte jeg meg mye bedre. Jeg var litt kvalm, men ellers fin. Jeg og Markus dro for å besøke Lene, Theo og Noah. Jeg kunne jo like så godt sitte i sofaen der som hjemme. Det var et gledelig gjensyn med guttaboys. De leker bare bedre og bedre sammen. Jeg fikk litt etterlengtet Noahkos og skravlet med Lene igjen. Fin dag!

I dag derimot har jeg en utrolig dårlig dag. Jeg er utrolig kvalm og har både kastet opp og løpt på do, jippy! Markus har vært hos mamma i noen timer mens jeg har sovet. Jeg er i litt bedre form, men er fortsatt veldig uggen. Gleder meg bare til den dagen her er over. Jeg hater å være kvalm! Alt jeg gjør er slitsomt og jeg kjenner kroppen er dårlig hele tiden. La oss håpe det blir bedre i morgen! Jeg satser på at om jeg nå skal være gravid, så har jeg fått all dritten på forskudd og at jeg får en like fin graviditet som sist! 

Hjemme igjen

Heldigvis fikk jeg komme hjem i dag. Jeg må fortsatt ta det helt med ro, men jeg får i det minste være hjemme med Markus. I dag har jeg vært veldig kvalm, noe som tydeligvis er vanlig når man er overstimulert. Jeg har ligget på sofaen siden jeg kom hjem. Jeg kjeder meg så fælt!! Samtidig orker jeg ikke å gjøre noen ting. Jeg har åpen innleggelse på sykehuset, det vil si at blir jeg verre kan jeg dra rett til Elverum og bli lagt inn. Nå skal jeg som sagt ta det helt med ro også skal jeg passe på om magen blir større og vekta øker. Onsdag om en uke skal jeg inn til kontroll på Hamar sykehuset igjen. Da skal ta ta ultralyd og blodprøve. Jeg er sykemeldt til og med 14 mars. Ser ikke frem mot å ringe jobben og si at jeg er sykemeldt igjen!! Har velt egentlig hatt mer fri enn jeg har jobbet siden høstferien..

Overstimulert

De siste dagene har jeg hatt veldig vondt i magen, spesielt ved eggstokkene på høyre side. Det har gjort vondt når jeg har sittet med bøyde bein, tatt på meg bukse/sokker, gått, ligget rett, hvis Markus f.eks kommet borti magen min, når jeg har måtte tisse, når jeg har tisser, rett og slett så og si hele tiden.. I dag ringte jeg Trondheim som be meg ringe sykehuset i Hamar. Jeg fikk tid der og det ble på vist at jeg er overstimulert i eggstokkene. 

Ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS)

Eggstokkene blir veldig hovne, lekker overflødig væske i kroppen. Eggstokkene produserer for mange follikler. OHSS oppstår vanligvis som et resultat av medisiner for å stimulere eggstokken og kan utvikles etter IVF. I de fleste tilfeller symptomene er milde og lett å behandle. I svært sjeldne tilfeller kan pasienten utvikle blodpropp (trombose), få lever-eller nyreproblemer og væske i lungene. 
I svært alvorlige og sjeldne tilfeller kan OHSS være potensielt dødelig.

Jeg er innlagt på sykehuset i Elverum. Fikk litt sjokk og veldig vondt av Markus da jeg fikk vite at jeg møtte legges inn. Jeg er bare innlagt for observasjon, det er ingen fare for meg sånn deg er nå. Det er heller ingen fare for det eventuelle fosteret. Det som mest sannsynligvis skjer nå er at jeg må ta det helt med ro i tiden fremover, det vil si ingen gåture, ingen aktiv leking med Markus, ikke noe husarbeid(!). Jeg håper det går fort over. Jeg er klar for å begynne og jobb igjen!! 

Mamma kjørte meg på sykehuset i dag og ble en stund. Senere kom Markus og Kristian med pizza. Vi hadde det veldig gøy med lek og spill. Markus synes det er veldig trist at jeg må være her, spesielt siden jeg nettopp har vært så mye borte. "Jeg kommer til å savne deg". Sa han mens han holdt igjen gråten. Det var ikke godt for et mammahjerte! 

Bitter!!

I dag har jeg satt inn ett egg. Det ble totalt seks som ble befruktet så nå ligger fem egg i fryseren. Går det ikke bra denne gang, slipper jeg å igjennom samme sak en gang til. Egget ligget på en fin plass nå, så da er det bare å vente. 

P

Jeg er veldig bitter i dag! Jeg fikk vite at det faktisk er en grunn til at jeg ikke har blitt gravid. Da jeg fikk Markus var ikke morkaken min hel og seks uker senere måtte jeg ta en utskrapning. Jeg hadde fortsatt rester etter morkaka. Dette ble oppdaget ved at jeg begynte å foss blø (bokstavligtalt). Det som viser seg nå er at de kan ha vært litt hardhendte da de tok utskrapningen noe som har gjort at jeg har sammenvekstninger i magen. Det gjør at sæden ikke har komme frem til egget. Da de skulle sette inn egget i dag måtte de presse seg igjennom, noe som ikke er vanlig. Jeg blir veldig lei meg når jeg tenker på alt jeg har gått i snart to år. Jeg kan bli gravid av meg selv, egentlig, men Elverumsykehuset gjorde ikke jobbet sin og sjekket om hele morkaka hadde kommet ut, og Karlstad sykehuset gjorde en dårlig jobb da de tok utskrapningen. Jeg har gått igjennom veldig mye psykisk det siste året og det har vært tøft for meg og forholdet til meg og Kristian. Alt dette kunne vært unngått! Akkurat nå synes jeg synd på meg selv og har bare lyst til å sitte og gråte. Nå har det seg sånn at toget jeg skulle ta hjem var fullt, så jeg må sitte på togstasjonen i to timer og vente, så det passer ikke helt. Det er uansett ikke noe og være lei seg for nå, jeg får ikke gjort noe med det. MEN FAAN HVOR BITTER JEG ER!!!! 

Egguthenting

Nå har jeg tatt utt ni egg. Fikk beskjed på mandag om at det var klart. Jeg har hatt to dager alene i Trondheim, Kristian kom med nattoget i dag. Det har ikke vært noe problem, jeg trives godt i mitt eget selskap. Vi fant ut at det er best for Markus at han blir igjen i Hamar. Det er lenge med 6 timer på tog for han og det hadde nok blitt noen lange dager for han her også. Jeg er sikker på at han har det fint hjemme hos tante og mormor. 

I dag startet jeg dagen med tre paracet og en Vival. Jeg kjente vivalen i hodet med en gang, men det gikk litt over da vi gikk til sykehuset.

Da det var vår tur skulle de sette dren i hånden min. Siden jeg bare har hatt dårlige erfaringer med det,  for alle har bommet,spurte jeg om jeg kunne få det i armen. Sykepleieren klarte å overtale meg til å ta den i hånden, dette gjør hun hver dag og jeg har en din blodåre. Det gikk ikke bra! Det gjorde veldig vondt og hun bommet. Stakkars, hun fikk veldig dårlig samvittighet. Jeg tenkte at jaja, nå har jeg prøvd dette også. Det gjorde vondt, men jeg overlevde. Da hun satte den i armen gikk det mye bedre. 

Før de tok ut eggene fikk jeg en dose med noe morfinlignende og to lokalvedvelser. Det var ikke veldig vondt, men en blanding av vondt og ubehagelig. Legen og alle synes jeg var veldig avslappet, noen jeg kjente selv også. Da vi var klare måtte jeg ligge i 30 minutter. Hah, dette var ingenting, tenkte jeg. Helt til au au au, magen min! Jeg fikk utrolig vondt i magen og da vi dro klarte jeg ikke å gå rett. Vi gikk rett til apoteket og kjøpte paracet. Da smerten avtok litt, gikk vi hjem. Det er ikke like vondt lenger, men jeg kjenner det godt. Er nok greit at Markus ikke er her, det er ikke mye eg kunne bidratt med i dag. 

Nå er det bare å vente i to dager før eggene skal inn igjen.

Kristian var mer sliten enn meg ;)

Gjett hva??

Jeg sitter på nattoget til Trondheim!! Dette er nok ikke siste gang.. Da jeg var inne på fredag fikk jeg beskjed om at jeg hadde et "luksusproblem", jeg har veldig lett for å produsere egg. Det vil si at jeg fikk samme beskjed som sist: jeg har mange egg, men de er redde for å overstimulere eggestokkene. De økte dosen min litt til og ba meg om å komme tilbake på mandag. Så her er jeg! 

Sist da jeg dro oppover sov jeg skikkelig dårlig på toget, det er jo ikke akkurat god plass der. Jeg rakk heldigvis toget hjem som gikk tidlig, så jeg var i T.heim eksakt 3 timer. Jeg hadde tid hos legen 09, kom inn ca 09.07 og var vel ferdig 09.20. Her går det fort unna! Det var bare å løpe og kjøpe mer medisiner før jeg hoppet i en taxi. 

Nå er det litt likt som forrige mandag, jeg vet ikke hvor lenge jeg blir så jeg har pakket for hele uka. Hvem vet, kanskje sittet jeg på 09.50 toget hjem i morgen. Jeg får så vont av Markus for at jeg er borte så mye. Gleder meg til dette er over!

On the road again

Da jeg kom frem til Trondheim på mandag, gikk jeg rett til hotellet. Det fikk jeg heldigvis sjekket inn så jeg kunne sove noen timer før jeg skulle på sykehuset. Da jeg kom frem dit var jeg inne hos legen i kanske tilsammen 10-15 minutter før jeg var ferdig. Siden jeg tydeligvis produserer egg lett, har de gitt meg en litt lavere dose med hormoner (eller hva det nå enn er de gir meg) enn hva mange andre for. Det er for att jeg ikke skal bli overstimulert, noe som kan føre til blodpropp. Kontrollen viste at eggene mine fortsatt var ganske små så jeg fikk beskjed om å øke dosa mi og komme tilbake på fredag. Jaha, det var ikke helt sånn jeg hadde sett det for meg.. Jeg kjøpte mere medisiner og dro tilbake til hotellet. Jeg bestemte meg for å bli der til tirsdag siden jeg hadde reist langt, hotellet var betalt og jeg ville gjerne slappe av. Jeg hadde booket hotell i to nettet og kunne ikke få tilbake noen penger siden jeg hadde bestilt med coopkort (akkurat som om dette ikke koster nok penger fra før). 

Dagen i Trondheim ble litt lang, men det var godt å bare gå rundt i sin egen verdens også. På kvelden snakket jeg med Markus på Skype. Han gjorde alt han kunne for å holde tilbake gråten, stakkars. Er nok ikke lurt at jeg snakker så mye med han når jeg er borte, han blir bare lei seg. 

Nå sitter jeg på toget oppover igjen. Jeg elsker nattog!! Jeg har litt av noen timer forran meg nå: toget mitt er fremme 06.50, da skal jeg gå til sykehuset og vente på timen min kl. 09.00. Planen min er at jeg skal rekke toget hjem kl 09.50. Jeg er så utrolig trøtt!! Gleder meg bare til jeg kommer hjem i morgen. 

Jeg merker forresten at jeg har fått større egg nå. Magen min er stooor! Jeg spurte Kristian i går om han synes jeg var litt tykk, da lo han ;) Det er nemlig sånn at normalt sett har vi ett som blir modent hver uke, mens jeg nå får 10-15 stk. Når eggene er klare til å tas ut er de minst 10 mm. Er ikke rart magen begynner å stå litt ut ;)

En trist Markus skyper med mamma'n sin 

Heldigvis fikk jeg Markus glad igjen da vi skypet 

Er man i Trondheim så må man ta bilde av Nidarosdomen 

On my way

Da sitter jeg på toget til Trondheim. Jeg må innrømme at jeg har litt blandet følelser. Etter at jeg hadde en liten nedtur på mandag har alt vært helt greit. Jeg har ikke gruer meg til sprøytene og jeg har ikke gruet meg til Trondheim. I kveld da jeg skulle pakket kom det litt følelser. Jeg kjente at jeg hadde lyst til å gråte og syntes det var veldig trist og reise fra Markus og Kristian. Det var bare å blunke et par ganger, så ble tårene borte. Jeg har vært borte fra Markus like lenger før, men i dag var det spesielt å dra. Det er sikkert fordi jeg faktisk ikke vet hva som venter meg pluss at jeg skal være helt alene i en by hvor jeg ikke kjenner noen. Det kjennes litt ensomt ut og dra på sykehuset og gjøre det jeg skal alene også. Det er jo noe vi egentlig er to om. Jeg sitter ikke her og synes synd på meg selv, for det er jo virkelig ikke synd på meg. Tenk hvor mange som skal gjøre det samme som meg, men som ikke har et barn fra før og som kanskje aldri får barn. Får vi et barn til er det en bonus, får vi ikke det er det bare å innse at sånn er det og være lykkelige over at vi har verdens beste Markus! 

Sprøytene har som jeg skrev gått kjempebra. Jeg har tatt 10 sprøyter siden mandag. De siste tre dagene har jeg tatt to om dagen. No problem! Jeg vil virkelig ikke sette dem på meg selv da, der går grensen ;) 

Om 7 timer er jeg i Trondheim. Da er jeg så heldig at jeg har tre timer på meg før jeg skal inn på sykehuset. Det finnes jo masse å gjøre så tidlig på morgenen. Jeg kommer sikkert ikke til å være trøtt en gang...

Oppdatering

Nå har jeg tatt sprøyter i tre dager. Første dagen var jeg ganske langt nede. Jeg så ikke frem mot sprøyta, jeg fikk vite at jeg måtte betale full pris for hotell, det ble bestemt at jeg skal dra opp til Trondheim alene. Alt dette blandet med at jeg virkelig virkelig måtte innse at nå skjer det jeg håpet ikke skulle skje, gjorde at dagen var veldig dårlig. Heldigvis varte det ikke lenge, nå har jeg fordøyd det og alt er bra igjen. Jeg ser fortsatt ikke frem mot en uke i Trondheim og alt jeg må igjennom der, men sånn er det. Vil vi ha et barn til er dette noe vi må igjennom! 

Snart

Nå er det to dager til jeg skal begynne å sette sprøyter. Jeg trodde aldri det kom til å gå så langt. Selv om jeg hele tiden har visst at vi kanskje skulle ta prøverør, har det alltid ligget så langt frem i tid. Til og med nå synes jeg det ligger langt frem i tid. Jeg kan ikke se for meg at jeg skal til Trondheim i neste uke og gå igjennom alt jeg skal der. Tenk at om to uker kan jeg være gravid. Etter at de har satt tilbake eggene må jeg gå tolv dager før jeg kan få svar på om jeg er gravid. Det kan bli noen lange dager. 

Jeg har veldig blandet følelser. Jeg er ikke super happy over at jeg snart kan være gravid, kanskje fordi det er en fortsatt fjern tanke. Jeg har jo nesten hele tiden hatt tanker kring det å ha to barn. Vi har det så godt nå. Markus har blitt så stor og klarer seg mye selv. Det blir nok annerledes når jeg blir gravid og magen begynner å vokse :)