Da sitter jeg på toget til Trondheim. Jeg må innrømme at jeg har litt blandet følelser. Etter at jeg hadde en liten nedtur på mandag har alt vært helt greit. Jeg har ikke gruer meg til sprøytene og jeg har ikke gruet meg til Trondheim. I kveld da jeg skulle pakket kom det litt følelser. Jeg kjente at jeg hadde lyst til å gråte og syntes det var veldig trist og reise fra Markus og Kristian. Det var bare å blunke et par ganger, så ble tårene borte. Jeg har vært borte fra Markus like lenger før, men i dag var det spesielt å dra. Det er sikkert fordi jeg faktisk ikke vet hva som venter meg pluss at jeg skal være helt alene i en by hvor jeg ikke kjenner noen. Det kjennes litt ensomt ut og dra på sykehuset og gjøre det jeg skal alene også. Det er jo noe vi egentlig er to om. Jeg sitter ikke her og synes synd på meg selv, for det er jo virkelig ikke synd på meg. Tenk hvor mange som skal gjøre det samme som meg, men som ikke har et barn fra før og som kanskje aldri får barn. Får vi et barn til er det en bonus, får vi ikke det er det bare å innse at sånn er det og være lykkelige over at vi har verdens beste Markus!
Sprøytene har som jeg skrev gått kjempebra. Jeg har tatt 10 sprøyter siden mandag. De siste tre dagene har jeg tatt to om dagen. No problem! Jeg vil virkelig ikke sette dem på meg selv da, der går grensen ;)
Om 7 timer er jeg i Trondheim. Da er jeg så heldig at jeg har tre timer på meg før jeg skal inn på sykehuset. Det finnes jo masse å gjøre så tidlig på morgenen. Jeg kommer sikkert ikke til å være trøtt en gang...
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar