Hverdagen tar over igjen

I går pakket vi sammen og dra hjem til Hamar. Det var vel ingen av oss som virkelig ville hjem, men det er greit å få noen dager hjemme også. Siden 20. juni har jeg og Markus bare värt hjemme en uke. Det kjedelige med å komme hjem er at hverdagen er tilbake og med det kommer bekymringene også: på söndag drar Kristian på kurs med nye jobben, det eneste vi vet er at han i hvertfall bli borte i tre uker uten å komme hjem. Jeg kjenner mer på det at jeg faktisk ikke har jobb, bekymringene kommer snikende og uroen over å ikke finne en jobb sprer seg.

Vi har hatt noen fine uker i Karlstad med bading, soling, leking, venner, familie, kubbspill, is, god mat, lyn og torden m. m. Ingen av oss har noe å klage på. Markus var klar til å reise hjem og han ga veggem en klem da han kom hjem, han har savnet huset sitt. Da jeg la han i går sa han alikevel at han savnet Karlstad. Mamma skal dit neste uke så jeg og Markus blir kanskje med noen dager. Neste uke har Markus siste uka si för han begynner i barnehagen igjen, Kristian er borte, Linda jobber, Julie og Martin er borte, mamma er jobber og drar så til Karlstad. Det kan bli en lang uke. Da blir det godt å kunne dra sammen med mamma og få litt avlastning. Ja, jeg vet jeg er heldig som har en familie som alltid stiller opp og har Markus. Det er jeg veldig glad for!

Det beste med å väre på ferie er at vi får masse tid sammen. Vi har alle tre koset oss masse sammen