ANGST (igjen)

I natt fikk jeg ikke sove.. Angsten over at jeg snart begynner og jobbe kom over meg (som den ofte gjör på nettene) og jeg lå meg en stor klomp i magen og var veldig lei meg/ledsen. Det er ok for meg at jeg skal jobbe, men det töffe blir at Markus ikke kan väre hjemme med en av oss lenger. Jeg synes han er alt for liten til og overlates til en barnehage/dagis eller en dagmamma. Ikke finner jeg noen dagmamma til han eller for den delen.. Tankene om og begynne på skolen igjen for så og ta studiene hjemme dukket opp, men det betyr også mer studielån og det er jo ikke bra. Hadde vi bare hatt jobber så Markus kunne värt hjemme ett halvt år til. Jeg snakket med ei som jobbet i barnehage/dagis her om dagen og hun sa at det ene barnet de hadde der sov i 6-7 timer da det var der. De hadde gått til lege/läkare og alt mulig for og finne ut hva det var og det de kom frem til var at barnet hadde en så stor sorg og at hun forsto at jo mer hun sov, jo fortere gikk tiden. Jeg vet dette er ekstremt, men alikevel/ändå.. Jeg vet det er barn som er betydelig yngre enn Markus som begynner/börjar i barnehage og klarer det bra, men det er ikke dermed sagt at jeg vil levere han der!! Det gjör så forferdelig vondt og det er ingenting jeg kan gjöre med det... Jeg vet at det året vi har hatt her hvor både jeg og Kristian har fått gått hjemme har värt helt unikt og vi er veldig heldige. Vi kommer aldri til og få et sånt år, og muligheten til og gå hjemme begge to, igjen. Tenk hvor godt Markus har hatt det som har hatt begge foreldrene sine hjemme. Det har jo gjort til at vi begge kanskje er piggere enn de som må både jobbe og väre foreldre. Alikevel blir jeg helt ödelagt og lei meg av og tenke på og levere gullepluttene min hos noen andre. Jeg kunne gjerne värt hemmafru!