Siste dögnet har jeg sittet mye ved dataen og tven for og oppdatere meg om det som har skjedd i Norge. Heldigvis har Svt sendt live fra Nrk så vi har kunne fått med oss siste nytt. I går kveld var det vanskelig/svårt og legge seg, vi ville få med oss oppdateringene. Ikke för ved halv to tiden da Markus plutselig kom krypende inn i stua gikk vi og la oss. Da jeg våknet i dagtidlig var det ingen trivelig tall/siffror som mötte meg. Det er helt ufattelig det som har skjedd/hänt og jeg har ikke ord.. Det er så näre, men alikvel så langt borte. Jeg föler virkelig med alle som er rammet/drabbade, selv/även om jeg ikke kan forstå hvor jävlig de faktisk har det. Tenkt for et mareritt/mardröm mange har gått og fortsatt går igjennom. I går tenkte jeg på at når Markus blir stor og leser om denne dagen, kan jeg fortelle hva som skjedde/hände. Også slo det meg plutselig, tenk om det er helt "vanlig" at det bombes og at det er massmord rundt om i Norge når han blir större.. Skremmende tanke!
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar