Dagene går unna, men jeg begynner å bli lei. Kristian har heldigvis vært borte snart seks av ni uker. Det er ganske ensomt å være alene og jeg er lei av å ikke kunne trene eller finne på noe på ettermiddagen. Siden jeg jobber 100% også har jeg ingen tid til meg selv. Jeg vet at det er mange alenemødre der ute som er alene hele tiden, men jeg bor med pappaen til barnet mitt og er egentlig ikke alene. Noe av det kjedeligste er å finne på og lage mat. Markus spiser ikke akkurat sånn kjempe mye så det kjennes mest som at jeg lager mat til meg selv. Jeg får heldigvis selskap de fem første minuttene jeg spiser da:) Selv om jeg er lei har vi det fint da. Har vår egen hverdag med rutiner. Markus er en engel, det må jeg si. For en utrolig snill gutt vi har. Det er så og si aldri noen diskusjoner og han hører for det meste etter. Det er klart han har sine dager han også, men hvem har ikke det.
I morgen er det fredag, helg og kjæresten min kommer hjem. Forrige helg han var hjemme gikk det så fort, gjør nok det nå også. På fredagen var jeg ute med nye jobben, på lørdag var vi byen og på hockey, på søndag besøkte vi faren min på sykehuset og vips så var helgen over.
Markus elsker at hockeyen har begynt igjen :
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar